Lightroom CC-anmeldelse: Er det verdt pengene i 2022?

Hvorfor stole på meg for denne Lightroom-anmeldelsen?

Hei, jeg heter Thomas Boldt, og jeg bruker mange hatter relatert til grafisk kunst: grafisk designer, fotograf og bilderedigerer. Dette gir meg et unikt og helhetlig perspektiv på bildebehandlingsprogramvare, som jeg har jobbet med siden jeg først fikk tak i Adobe Photoshop 5. Jeg har fulgt utviklingen av Adobes bilderedigerere siden den gang, gjennom den første versjonen av Lightroom hele veien til den nåværende Creative Cloud-utgaven.

Jeg har også eksperimentert med og gjennomgått en rekke andre bilderedigerere fra konkurrerende utviklere, noe som bidrar til å gi en følelse av kontekst om hva som kan oppnås med bilderedigeringsprogramvare. På toppen av det brukte jeg tid på å lære om brukergrensesnitt og design av brukeropplevelse under opplæringen som grafisk designer, noe som hjelper meg å se forskjellene mellom god programvare og dårlig.

Adobe ga meg ingen kompensasjon for skrivingen av denne anmeldelsen, og de har ikke hatt noen redaksjonell kontroll eller gjennomgang av innholdet. Når det er sagt, bør det også bemerkes at jeg er abonnent på hele Creative Cloud-pakken, og har brukt Lightroom mye som min primære RAW-bilderedigerer.

Detaljert gjennomgang av Lightroom CC

Merk: Lightroom er et enormt program, og Adobe legger stadig til nye funksjoner. Vi har ikke tid eller plass til å gå gjennom alt Lightroom kan gjøre, så jeg holder meg til de mest brukte aspektene. Skjermbildene nedenfor er også hentet fra Windows-versjonen. Lightroom for Mac kan se litt annerledes ut.

Lightroom er en av de første bilderedigererne (kanskje til og med den første appen av en hvilken som helst type) som jeg kan huske ved å bruke et mørkegrått grensesnitt. Det er et flott oppsett for alle slags bildearbeid, og det hjelper virkelig bildene dine til å komme frem ved å eliminere kontrasten gjenskinn fra et hvitt eller lysegråt grensesnitt. Det var så populært at Adobe begynte å bruke det i alle Creative Cloud-appene sine, og mange andre utviklere begynte å følge samme stil.

Lightroom er delt opp i ‘Moduler’, som kan nås øverst til høyre: Bibliotek, Utvikle, Kart, Bok, Slideshow, Print og Web. Library og Develop er de to mest brukte modulene, så vi fokuserer der. Som du kan se, er biblioteket mitt tomt for øyeblikket fordi jeg nylig oppdaterte mappesorteringsskjemaet mitt – men dette gir meg en sjanse til å vise deg hvordan importprosessen fungerer, og mange av bibliotekmodulens organisatoriske funksjoner.

Bibliotek og filorganisasjon

Det er enkelt å importere filer, og det er flere måter å få det gjort på. Det enkleste er Import-knappen nederst til venstre, men du kan også ganske enkelt legge til en ny mappe til venstre eller gå til Fil -> Importer bilder og video. Med over 14,000 XNUMX bilder å importere kan noen programmer kvele, men Lightroom håndterte det ganske raskt og behandlet partiet på bare noen få minutter. Fordi dette er en masseimport, vil jeg ikke bruke noen forhåndsinnstillinger, men det er mulig å automatisk bruke forhåndsbestemte redigeringsinnstillinger under importprosessen.

Dette kan være til stor hjelp hvis du vet at du vil gjøre om et spesifikt sett med importer til svart-hvitt, automatisk korrigere kontrasten eller bruke en hvilken som helst annen forhåndsinnstilling du har opprettet (som vi vil diskutere senere). Du kan også bruke metadata under importen, slik at du kan merke bestemte fotoshoots, ferier eller noe annet du liker. Jeg liker generelt ikke å bruke omfattende endringer på store sett med bilder, men det kan være en reell tidsbesparelse i enkelte arbeidsflyter.

​Når biblioteket er fylt med importene dine, ser utformingen av bibliotekskjermen litt mer forståelig ut. Panelene til venstre og høyre gir deg informasjon og raske alternativer mens hovedvinduet viser rutenettet ditt, som også vises i filmstripen langs bunnen.

Grunnen til denne dupliseringen er at når du bytter til Develop-modulen for å starte redigeringen, vil filmstripen som viser bildene dine forbli synlig langs bunnen. Mens du er i bibliotekmodus, antar Lightroom at du gjør mer organisatorisk arbeid og prøver derfor å vise deg så mange bilder som mulig på skjermen samtidig.

Mange aspekter av grensesnittet kan tilpasses for å matche arbeidsstilen din, enten du vil se et rutenett, som ovenfor, eller vise et enkelt bilde zoomet inn, en sammenligning av to versjoner av lignende bilder, eller til og med sortering etter personer som er synlige i bildet. Jeg fotograferer nesten aldri folk, så det alternativet vil ikke være til stor nytte for meg, men det ville vært til stor hjelp for alt fra bryllupsbilder til portrettfotografering.

​Det mest nyttige aspektet ved bibliotekmodulen er muligheten til å merke bildene dine med nøkkelord, noe som bidrar til å gjøre sorteringsprosessen mye enklere når du arbeider med en stor katalog med bilder. Å legge til søkeordet ‘isstorm’ i bildene ovenfor vil hjelpe meg med å sortere gjennom hva som er tilgjengelig i 2016-mappen, og siden Toronto har sett noen av disse typene stormer de siste vintrene, vil jeg også enkelt kunne sammenligne alle mine bilder merket ‘isstorm’ uansett hvilken årsbasert mappe de befinner seg i.

Selvfølgelig er det en annen sak å få for vane å bruke slike tagger, men noen ganger må vi pålegge oss selv disiplin. Merk: Jeg har aldri pålagt meg selv slik disiplin, selv om jeg kan se hvor nyttig det ville være.

Favorittmetoden min for tagging fungerer i både bibliotek- og utviklingsmodulene, fordi jeg ender opp med å gjøre det meste av organisasjonen min ved å bruke flagg, farger og vurderinger. Dette er alle forskjellige måter å segmentere katalogen din på, slik at du raskt kan gå gjennom den siste importen, merke de beste filene og deretter filtrere filmstripen slik at den bare viser utvalgte bilder eller bilder med 5 stjerner eller bilder som er fargemerket ‘Blå’.

Bilderedigering med utviklingsmodulen

Når du har valgt bildene du vil jobbe med, er det på tide å grave i Develop-modulen. Utvalget av innstillinger vil være veldig kjent for alle som for øyeblikket bruker et annet RAW-arbeidsflytbehandlingsprogram, så jeg vil ikke gå for dypt i detalj om de mer standard redigeringsevnene. Det er alle standard ikke-destruktive RAW-justeringer: hvitbalanse, kontrast, høylys, skygger, en tonekurve, fargejusteringer og så videre.

En hendig funksjon som er vanskeligere å få tilgang til i andre RAW-redigerere jeg har testet, er en rask metode for å vise histogramutklipp. På dette bildet er noen av ishøydepunktene blåst ut, men det er ikke alltid lett å si nøyaktig hvor mye av bildet som er påvirket av det blotte øye.

En titt på histogrammet viser meg at noen høydepunkter blir klippet, representert av den lille pilen på høyre side av histogrammet. Ved å klikke på pilen vises alle de berørte pikslene i et knallrødt overlegg som oppdateres etter hvert som jeg justerer skyveknappen for høydepunkter, noe som kan være en reell hjelp for å balansere eksponeringer, spesielt i høynøkkelbilder.

Det er ikke alt perfekt, skjønt. Et aspekt ved Lightroom som forvirrer meg, er dens manglende evne til å automatisk korrigere forvrengningen forårsaket av objektivet jeg brukte. Den har en enorm database med profiler for automatisk linseforvrengningskorreksjon, og den vet til og med hvilket objektiv jeg brukte fra metadataene.

Men når det er på tide å bruke justeringene automatisk, kan det ikke se ut til å bestemme hvilket kameramerke jeg bruker – selv om objektivet kun er et Nikon-objektiv. Men bare ved å velge ‘Nikon’ fra ‘Make’-listen kan den plutselig fylle ut hullene og bruke alle de riktige innstillingene. Dette er en skarp kontrast til DxO OpticsPro, som håndterer alt dette automatisk uten problemer i det hele tatt.

Batch redigering

Lightroom er et flott arbeidsflytstyringsverktøy, spesielt for fotografer som tar flere like bilder av hvert motiv for å velge det endelige bildet under etterbehandling. På bildet over har jeg justert prøvebildet til ønsket hvitbalanse og eksponering, men jeg er ikke lenger sikker på om jeg liker vinkelen. Heldigvis gjør Lightroom det ekstremt enkelt å kopiere fremkallingsinnstillingene fra ett bilde til et annet, og sparer deg for bryet med å replikere de samme innstillingene på en serie bilder.

Et enkelt høyreklikk på bildet og velg ‘Innstillinger’ gir deg muligheten til å kopiere noen eller alle justeringene som er gjort på ett bilde og lime dem inn på så mange andre du vil.

Ved å holde nede CTRL for å velge flere bilder i filmstripen kan jeg lime inn fremkallingsinnstillingene mine på så mange bilder jeg vil, og spare meg for mye tid. Den samme metoden brukes også til å lage Develop-forhåndsinnstillinger, som deretter kan brukes på bilder du importerer dem. Arbeidsflytstyring og tidsbesparende prosesser som disse er det som gjør at Lightroom virkelig skiller seg ut fra resten av RAW-bilderedigererne som er tilgjengelige på markedet.

GPS og kartmodulen

Mange moderne DSLR-kameraer inkluderer GPS-plasseringssystemer for å finne nøyaktig hvor et bilde ble tatt, og selv de som ikke har en innebygd har vanligvis muligheten til å koble til en ekstern GPS-enhet. Disse dataene blir kodet inn i EXIF-dataene for hvert bilde, og Lightroom kan deretter plotte disse bildene for deg på et verdenskart.

Dessverre har jeg ingen av disse alternativene, men det er fortsatt mulig å hardkode posisjonsdataene dine hvis du vil bruke det som en metode for å sortere bildene dine. Du kan imidlertid oppnå det samme ved å bruke nøkkelordtagger, så jeg gidder egentlig ikke bruke kartmodulen. Når det er sagt, hvis du har en GPS-enhet til kameraet ditt, ville det sannsynligvis vært ganske interessant å se hvordan dine fotografiske reiser har spredt seg over hele verden!

Utdata fra bildene dine: bok-, lysbildefremvisning-, utskrifts- og nettmoduler

Når bildene dine er redigert etter din smak, er det på tide å få dem ut i verden. Lightroom har flere alternativer for dette, men det mest interessante er Book-modulen. En del av meg synes dette er en litt ‘rask-og-skitten’ metode for å lage en fotobok, men det er nok bare den kresne grafiske designeren i meg – og jeg kan ikke argumentere med hvor strømlinjeformet prosessen er.

Du kan sette opp omslag og konfigurere en rekke forskjellige oppsett, og deretter fylle sidene automatisk med de valgte bildene. Etter det kan du sende den til en JPEG-serie, en PDF-fil eller sende den direkte til bokutgiveren Blurb fra Lightroom.

De andre utgangsmodulene er ganske selvforklarende og enkle å bruke. Lysbildefremvisning lar deg organisere en serie bilder med overlegg og overganger, og deretter sende den ut som en PDF-lysbildefremvisning eller en video. Utskriftsmodulen er egentlig bare en glorifisert ‘Forhåndsvisning’-dialogboks, men webutgangen er litt mer nyttig.

Mange fotografer er ikke så komfortable med å jobbe med HTML/CSS-koding, så Lightroom kan lage et bildegalleri for deg basert på bildevalgene dine og konfigurere det med en rekke forhåndsinnstillinger for maler og tilpassede alternativer.

Du vil sannsynligvis ikke bruke dette for din primære porteføljeside, men det ville være en utmerket måte å generere raske forhåndsvisningsgallerier for kunder som skal gjennomgå og godkjenne et utvalg bilder.

Lightroom Mobile

Takket være at det er en smarttelefon i nesten hver eneste lomme, er mobile følgesvenner-apper blitt ekstremt populære i det siste, og Lightroom er intet unntak. Lightroom Mobile er tilgjengelig gratis på Android og iOS, selv om du trenger et medfølgende Creative Cloud-abonnement for å få mest mulig utbytte av det. Du kan ta RAW-bilder med mobilkameraet ditt, og deretter logge på Creative Cloud-kontoen din for å synkronisere bildene dine automatisk fra Lightroom Mobile til skrivebordsversjonen. Du kan deretter jobbe med bildene på samme måte som andre RAW-filer, noe som gir en interessant vri på verdien av et smarttelefonkamera – spesielt de nyeste kameraene av høy kvalitet som finnes i de nyeste smarttelefonmodellene.

Årsaker bak My Lightroom-vurderinger

Effektivitet: 5/5

Lightrooms primære oppgaver er å hjelpe deg med å organisere og redigere RAW-bildene dine, og det gjør jobben vakkert. Det er et robust funksjonssett bak hvert hovedmål, og de gjennomtenkte ekstra detaljene som Adobe pleier å inkludere i programvaren gjør det ekstremt enkelt å administrere en total RAW-arbeidsflyt. Arbeidet med store bildekataloger er jevnt og raskt.

Pris: 5 / 5

Selv om jeg ikke var særlig fornøyd med ideen om Creative Cloud-abonnementsmodellen til å begynne med, har den vokst på meg. Det er mulig å få tilgang til Lightroom og Photoshop sammen for kun 9.99 USD per måned, og 4 nye versjoner har blitt utgitt siden Lightroom ble med i CC-familien i 2022, uten å øke kostnadene. Det er mye mer effektivt enn å kjøpe en frittstående programvare og deretter måtte betale for å oppgradere den hver gang en ny versjon utgis.

Brukervennlighet: 4.5 / 5

Lightroom CC er veldig enkel å bruke, selv om noen av de mer avanserte funksjonene kan trenge litt omtanke når det gjelder brukergrensesnittet. Komplekse redigeringsprosedyrer kan bli litt kompliserte ettersom hver lokalisert redigering kun er representert av en liten prikk på bildet som indikerer plasseringen, uten etikett eller andre identifikatorer, noe som forårsaker problemer under tung redigering. Selvfølgelig, hvis du skal gjøre så mye redigering, er det ofte bedre å overføre filen til Photoshop, som er inkludert i ethvert Creative Cloud-abonnement som inneholder Lightroom.

Støtte: 5/5

Fordi Adobe er en stor utvikler med en hengiven og utbredt tilhengerskare, er støtten tilgjengelig for Lightroom uten tvil den beste du kan få for en RAW-redigerer. I alle årene jeg har jobbet med Lightroom, har jeg aldri trengt å kontakte Adobe direkte for støtte, fordi så mange andre bruker programvaren at jeg alltid har kunnet finne svar på spørsmål og problemer rundt på nettet. Støttefellesskapet er enormt, og takket være CC-abonnementsmodellen legger Adobe stadig ut nye versjoner med feilrettinger og økt støtte.

Alternativer til Lightroom CC

DxO PhotoLab (Windows/MacOS)

PhotoLab er en utmerket RAW-editor, som lar deg umiddelbart korrigere for en rekke optiske linse- og kameraforvrengninger takket være DxOs omfattende samling av laboratorietestresultater. Den har også en industristandard støyreduksjonsalgoritme, som er avgjørende for alle som regelmessig fotograferer med høy ISO. Dessverre har det egentlig ikke så mye av en organisatorisk side ved seg i det hele tatt, men det er en utmerket redaktør, og verdt å teste ut gratisprøven før du betaler for Elite-utgaven eller Essential-utgaven. Les hele vår PhotoLab anmeldelse her.

Capture One Pro (Windows/MacOS)

Capture One Pro er en utrolig kraftig RAW-editor, og mange fotografer sverger at den har en bedre gjengivelsesmotor for visse lysforhold. Det er imidlertid først og fremst rettet mot fotografer som fotograferer med ekstremt dyre høyoppløselige mellomformat-digitalkameraer, og grensesnittet er definitivt ikke rettet mot den uformelle eller semi-proffe brukeren. Den har også en gratis prøveversjon tilgjengelig, slik at du kan eksperimentere før du kjøper fullversjonen for $299 USD eller et månedlig abonnement for $20.

Les mer: Lightroom-alternativer for RAW-fotografer

konklusjonen

For de fleste digitale fotografer er Lightroom den perfekte balansen mellom kraft og tilgjengelighet. Den har gode organisasjonsmuligheter og kraftige redigeringsfunksjoner, og den er sikkerhetskopiert av Photoshop for mer seriøse redigeringskrav. Prisen er absolutt overkommelig for både uformelle og profesjonelle brukere, og Adobe har jevnlig lagt til nye funksjoner etter hvert som de utvikles.

Det er et par mindre problemer med enhetskompatibilitet, og et par brukergrensesnittelementer som kan forbedres, men ingenting som skal hindre enhver bruker i å gjøre fotografiene sine til ferdige kunstverk.

Så, synes du denne Lightroom-anmeldelsen er nyttig? Del dine tanker nedenfor.